• Av  Vibeke Skramstad
• Uncategorized
• 0 Kommentarer

Refleksjoner om marked, helse, sykefravær, arbeidstid og LOL.

I min snart 30 års tid som aktiv tillitsvalgt på ulike nivåer i Norsk Petroleumsvirksomhet, så har temaet knyttet til sykefraværet innen forpleiningsbransjen blitt viet stor oppmerksomhet. Fra tidlig på 80 tallet satt vi fokus på at sykefraværet innen denne krevende bransjen var alt for høyt og at noe måtte gjøres. Vi har opplevd at hundrevis av våre kollegaer mistet helsesertifikatet og måtte slutte i bransjen. Hovedårsaken til denne utstøtningen var begrunnet i muskel-skjelettskader, en diagnose som fortsatt er dominerende den dag i dag.

Vi hevdet tidlig og med meget stor kraft, gjennom lovlige og ulovlige arbeidskamper, at jobbsikkerhet ved skifte av arbeidsgiver, lengre kontrakter, operatøransettelse, bemanningsforskrifter, lik lønn for likt arbeid, kompetansehevning, ny teknologi og reell innflytelse på våre arbeidsforhold var rett medisin til forbedring.

Statoil og Hydro og senere Wintershall og rederiet Dolphin ansatte forpleiningsarbeiderne som en del av sin driftsorganisasjon. Utallige undersøkelser, konferanser, tilsyn fra myndighetene og dyptgående analyser er gjennom årene blitt gjennomført, uten at vi ser at sykefraværet senkes til et normalt nivå som ellers i kongeriket Norge.

I 2002 ble en ny erstatningsordning for tap av helsesertifikat etablert, OSO ordningen kom på plass. Dette gjennom et godt og konstruktivt samarbeid mellom fagforeningene SAFE og Industri Energi. Den tidligere forsikringsbaserte ordningen var smadret av skyhøye polise kostnader som i realiteten senket erstatningsbeløpene ned til folketrygdens grunnbeløp.

Ser vi på statistikken for perioden 2002 og frem til i dag, så er det i alt over 900 personer som har mottatt erstatning for tap av helsesertifikatet. Av disse så er det over 400 med bakgrunn i muskel skjelettskader. Forpleiningsselskapene står alene for over 300 av totalt ansatt tap av helsesertifikat, og da er ikke forpleining i Statoil og Wintershall regnet med. Ansettelse i operatørselskap endrer ikke på dette, her sliter også forpleiningsarbeiderne med like høy inndragning av helsesertifikatet.

En vesentlig del av dette bildet er at det er muskel skjelettskader som er hovedårsaken. Vi har stadig diskusjoner om sykefraværet er arbeidsrelatert eller ikke. Svært få sykemeldinger inneholder opplysninger om at det er arbeidsrelaterte arbeidsforhold som er årsak til sykemeldingene, og dette blir ofte fremhevet fra arbeidsgiversiden. Jeg vet jo selvsagt at det er mange forhold som er årsak i sykefraværet, men jeg vil sterkt hevde at tungt og krevende arbeid på sokkelen har sider ved seg som påvirker helsetilstanden til oljearbeiderne.

Oljeprisfallet har økt arbeidspresset på forpleiningsarbeiderne. Rettighetshaverens leting etter kostnadskutt har medført skjerpet konkurranse og som alltid så er det bemanningens størrelse det i realiteten konkurreres om. Bemanningen er senket, delvis kompensert med ny teknologi og prefabrikkerte matvarer. Legger vi til at alle oppsigelsene har medført at den unge garde er forsvunnet fra mannskapslistene og gjennomsnittsalderen har økt.

I tillegg så registrerer vi at «stoppeklokkene» har fått en mere sentral plass i driftsmiljøet, der alle pausene skal måles på sekundet og gjerne loggføres. Spørsmål om restitusjon og nødvendig hvile etter harde arbeidsøkter kommer ofte i andre rekke.

Jeg har lenge hevdet at det er 100 år siden 12 timersdagen ble avskaffet i kongeriket Norge, men den ble gjeninnført på norsk sokkel. 12 timersdagen er i dag lik for stort sett alle i denne virksomheten, enten man står i hardt fysisk arbeid med rengjøring og matlaging, på boredekket eller sitter godt bakover lent ute på en støyfri kontorplass eller i et kontrollrom.

Bruk av «stoppeklokker» i kombinasjon med høyere gjennomsnittsalder og lavere bemanning er dessverre en garanti for høyere sykefravær og utskilling i form av tap av helsesertifikat de kommende årene.

I eget hus så har bedriften nå iverksatt en kartlegging av eventuelle biarbeidsgivere. Grunnlaget for dette er blant annet at bedriften ikke aksepterer at man møter utslitt på jobb og må sykemelde seg. Det støtter vi fullt ut, selv om vi i utgangspunktet skal disponere sin fritid som man vil. Statistikkene viser at fraværet øker i høytidene, i ferieavviklingen og i jakt og fiske sesongene, dette er selvsagt tankevekkende. Vi støtter også vår administrerende direktør som nylig kom med en sterk appell om å få med sykdom i friperiodene som en del av sykemeldingsperioden.

Sykdom er meget kostbar for bedriften og et slikt tiltak vil uten tvil hjelpe på kostnadene. Det er nå slik en gang at alle bestemmelser knyttet til sykdom, sykemeldinger, arbeidsgiverperioden mm. er tilpasset arbeidstidsordningene på land, noe som alltid har gitt bransjen utfordringer. Vi er også varslet om at det vil komme endringer hva angår sykelønnsordningene dersom kostnadene ved sykefravær ikke bedrer seg. Det gir oss nye utfordringer.

Etter en lang 3 årsperiode med krevende nedbemanningsprosesser, oppsigelser, nye anbud og kontinuerlige bemannings tilpasninger knyttet til varierende POB og med høy fokus på både økonomi og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, så tenker jeg ofte over eget ansvar som hovedtillitsvalgt, og de tillitsvalgte og fagforeningenes rolle i fremtidens olje arbeidsliv. Det blir uansett spennende.

Vi ser heldigvis lyspunkter der nye oppdrag og nye arbeidsplasser venter, nå ønsker vi oss mere varme, mere sol og mye mindre regn.

God sommer alle sammen!

Foto: Vibeke Skramstad
MVH
Oddleiv Tønnessen
Klubbleder SAFE